MINNEORD TIL JOFFEN FRA TEDDY MED FLERE
Johan Olav «Joffen» Fossli (1946 – 2018)
Mitt siste møte med Joffen var for tre uker siden. Jørgen G. Bakkemoen, Rolf Åge Børresen og undertegnede, var invitert hjem til han på Sandvad. Alle visste vi at dette sannsynligvis ville bli vår siste pep-talk, den siste erfaringsutvekslingen og refleksjonen omkring fotballens utvikling lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Likevel så aldri vi aldri noen resignasjon, bitterhet eller oppgitthet over at hans liv var i ferd med å ebbe ut.
Han var klar og tydelig. Denne kvelden gledet han seg til å se Liverpool på TV sammen med barnebarn og venner, og han ville høre mer om mitt møte med fotballen i Mathare-slummen i Nairobi hvor jeg hadde holdt trenerkurs i høstferien. Så ville han også diskutere treningsmetodikk rundt A-laget som han hadde ledet sammen med Rolf Åge og Jørgen denne sesongen.
Det var slik vi kjente Joffen. Inspirerende og positiv til det aller siste. Aldri utlært, alltid den som ønsket å lære mer, forstå og vite bedre. Han elsket og respekterte fotballen, miljøet og spillerne han trente. Og fotballspillere under hans vinger har det vært mange av!
For over 50 år siden fant han sin lidenskap og stor misjon i livet – fotballopplæring. Han trådde inn i LIL-fotballen allerede midt på 60-tallet, var spiller på A-laget og tok opp trenergjerningen. I 1969 vant han den lokale serien med et talentfullt guttelag hvis mange spillere senere kom til å få stor betydning for fotballen lokalt. Han ble engasjert i Aust-Agder fotballkrets som kretslagstrener og viste tidlig at han hadde ett talent for trening og utvikling av spillere. Samtidig spilte han på A-laget og var en del av en spennende satsing hvor laget spilte en periode på nivå fire i norsk fotball. Aldri siden har LIL vært så høyt i divisjonssystemet.
I denne perioden starter han også «LIL-Pust», en populær klubbavis som skulle få stor betydning for klubbens vekst og identitet, han stiftet familie med Åse og fikk sine tre flotte barn, og han etablerte sin egen bedrift med medaljer og pokaler som spesialitet. På toppen av alt dette finner han tid til å være trener for en rekke aldersbestemte lag, sitte sentralt i sportslig utvalg og kjøre trenerkurs. I tillegg ledet han Agder FK til NM-seier for kretslag i den årlige Horten-turneringen som NFF arrangerte for landets fremste talenter. Hvem snakket om «tidsklemmen» på 70-tallet?
Men Joffen var mer enn fotballtrener. Han var en entreprenør, samfunnsbygger og oppdrager. Og verktøyet han brukte var fotball. Han oppdaget tidlig kraften fotballen kan ha, og han var energisk, kreativ og ambisiøs. Slik meislet han ut målsettinger og strategier for Lillesands-fotballen. Gjennom sitt smittende engasjement, fikk han med seg andre på reisen da LIL ble en foregangsklubb på Sørlandet.
Han var sentral da natturneringene ble etablert i Møglestuhallen, han tok initiativet til den årlige fotballfesten i Turnhallen, han sørget for at LIL var blant kretsens fremste klubber på NFFs ferdighetsmerker, og han var reiseleder når LIL-fotballen bestemte seg for å være med på Gothia Cup i Gøteborg med sine guttelag. Med tilbakeblikk, ser man hvor innovativ og uredd Joffen var! Og hvilke pågangsmot han hadde.
I 1978 etablerte han Sørlandscupen sammen med Kåre M Hansen. Hansen var Birkenes-fotballens jevnbyrdige, og de to delte visjonen om en møteplass for unge fotballspillere, trenere og ledere. Sammen la de fundamentet for landsdelens fremste fotballturnering gjennom 30 år. Her viste han sin store egenskap som brobygger, og samarbeidet bidro til at fotballen i begge lokalmiljøene kom nærmere hverandre. Det var derfor ikke unaturlig at Joffen på slutten av 80-tallet over tre sesonger var A-lagstrener for BIL, i det som kom til å bli noen av de beste årene for fotballen i nabobygda.
På sin vei plukket han opp en rekke priser for sin innsats. Han fikk LIL`s Hederspris i 1984, Lillesands kommunes kulturpris i 1985, foreldreprisen i LIL (sammen med Åse) i 1989.
I 2008 mottok han prisen ”Årets trenerildsjel” av Norsk Fotballtrenerforening. Foran 450 trenerkollegaer fra hele landet tok han imot hyllesten for sin innsats som fotballtrener på det årlige Cupfinaleseminaret.
I forbindelse med markeringen av LIL`s 90-års jubileum i 2009 ble han utnevnt til æresmedlem i klubben.
Etter en liten pause (utrolig, men sant!) på 2000-tallet hvor han engasjerte seg i den lokale rockeklubben og sitt arbeid i kommunen, kom han sterkt tilbake som fotballtrener for barn og ungdom. Som mentor og inspirator øste han av sin store lidenskap Det var aldri nei å få når noen ønsket hjelp og assistanse. Respekten var stor for Joffen, men han var alltid blid, raus og på tilbudssiden. Han hadde stor glede av å se barn og unge trives med fotballen. Derfor var det også ett av hans siste ønsker å få lov til å være tilstede i Sørlandshallen for to uker siden med gutter 2007 hvor han også var en del av trenerteamet til det siste.
Joffen var en leder. Han VILLE noe med den lokale fotballen. I sine yngre trenerår kunne dette komme sterkt til uttrykk på treningsfeltet, i klubbstua og i møtet med spillere. Joffen kunne også være forbannet, høyrøstet og tydelig i sin sak. Han var ikke redd for en diskusjon, var prinsippfast og stilte krav til sine omgivelser. Innimellom gikk det ei kule varmt, han ble frustrert og da var det kjeft å få for oss unggutter. Men det varte aldri lenge. Snart var smilet på plass, ett oppmuntrende ord ble gitt og armen ble lagt rundt skulderen. I min siste sesong på A-laget i 1991 gjorde han meg til kaptein, og da kom vi enda nærmere hverandre som likemenn. Det var i disse årene jeg forstod bedre hvilke fantastisk mann og fotballtrener Joffen var.
Når jeg selv gikk over til trenergjerningen, var Joffen alltid en man kunne søke råd og oppmuntring hos. Hans erfaring og kompetanse var enorm, og han var aldri redd for å dele kunnskap. Og det gjorde han gladelig fra sjekta i Blindleia, i minibussen på vei til Ålborg-anlegget eller på klubbhuset i Holta.
Det er med stor gledet jeg minnes vår siste fotballtur til Sverige og Danmark (Joffen, Rolf Åge, Jørgen og undertegnede). Først til Gamle Ullevi, hvor Joffen var hedersgjest på lokalderbyet mellom IFK Göteborg og Häcken, deretter besøk på Kameratgården og fotballprat med trener Jørgen Lennartsson og tilslutt turen på gamle stier på Hisningen hvor vi sammen gjenopplevde minnene fra Gothia Cup. Turen gikk videre til København og møtet med Ståle Solbakken på treningsfeltet til FC København og deretter erfaringsutveksling med landslagssjef Åge Hareide. Videre til landskamp i håndball i Boxen i Herning mellom Danmark – Norge sammen med 12.000 tilskuere. Og tilslutt gjensynet med Hirtshals idrettsanlegg, hvor LIL hadde sine aller første utenlandsturer på midten av 70-tallet. I dette miljøet var Joffen hjemme!
I mine øyne er Joffen Lillesand-fotballens viktigste og største personlighet. Og helt til det siste, var han opptatt av lokal-fotballen. Han la ikke skjul på at han var skuffet over fotballgruppas utvikling på en rekke områder, at fotballmiljøet i byen var delt i to klubber og fraværet av ambisiøse ledere og trenere. Dette var dog tanker han kun delte med fortrolige, da han var opptatt av å ikke bli oppfattet som en gammel grinebiter og en som alltid visste best.
Men Joffen var likevel den klokeste og mest erfarne av alle. Hullet etter han er enormt. Han vil bli dypt savnet. Vi som var blant de heldige å få tid sammen med han som inspirator og trener, vil ALDRI glemme denne unike mannen.
Derfor er det fantastisk at hans barn nå har etablert et eget minnefond over Joffen. Hvis formål er å fremme fotballglede både for store og små. Tanken er at midler fra Joffens Minnefond kan tildeles personer, stiftelser eller organisasjoner som driver tiltak for å synliggjøre gleden med fotball.
Jeg vil benytte denne anledningen til å be enkeltpersoner, foreninger, institusjoner og bedrifter til å støtte opp rundt dette initiativet. På den måten kan Joffens ånd leve videre og fremtidige generasjoner vil kunne huske hvilken STOR mann og fotballtrener Joffen var.
Vi sender våre varmeste tanker til Åse og resten av familien. Takk for at dere delte Joffen med oss alle.
Takk Joffen, for at vi fikk være din fotballvenn.
Hvil i fred, Coach!
Teddy Moen
Sammen med Jørgen G. Bakkemoen og Rolf Åge Børresen